Altså: spinatsuppe!
Denne blir laget fra grunnen av. Med poteter og løk og spinat som moses til ei jevn suppe. Pluss vatn, buljong, fløyte og litt snadder som gjer at den smaker fortreffelig. Og servert med kokte egg.
Grunnen til at eg nevner dette nå er at eg leste ein blogg, "Lykkelig som Liten", som hadde ein artikkel om dårlig samvittighet og ferdigmat kontra mat laget fra grunnen av. Ein godt formulert artikkel som eg var HEILT enig i. Grunnen til at eg var heilt enig er nok at vi faktisk er ganske gode på å lage mat fra grunnen av her i huset (takket være mannen som er veldig glad i å lage mat!) (eg er mest glad i å lage kaker, men eg trur ikkje denne artikkelen skreiv noko om kaker...) Hadde vi brukt meir posesupper og frossenpizza her i huset hadde eg nok ganske sikkert ikkje vært SÅ enig i det ho skreiv... Det er nå eingang slik, at ein stort sett er mest enig i sine egne meningsfeller....Eg trur det er sine egne meningsfeller ein lytter mest til...og ein lukker auge og øyrer når ein er uenig... Er det ikkje sånn da? Hvis de skjønner kva eg meiner...? Men dette var ein digresjon.
Eg skal ikkje skryte på oss at vi er så skrekkelig sunne, sjøl om vi er flinke på å lage mat fra grunnen av. Vi spiser ganske normalt, og vi er glad i søtsaker og kaker. (Det er nok ikkje tilfeldig at oppskriftsboka, som tilhøyrer samme gut som også eig armen som kom med på dette bildet, ligg oppslått på ei kake-side.) Men vi tror det er viktig å lære ungene skikkelig matlaging. Lære dei at det faktisk ikkje er så komplisert å lage gode middager, uten å bruke pose. Eller ferdigpizza. Eller pølser i pølsebrød.
Vi trur også det er viktig å lære ungene sine gode matvaner. At vi sitter rundt samme bord og spiser middag sammen. I høflig konversasjon.
...og her har vi - som bildet også illustrerer - ein lang veg å gå....
Ha ein fin lørdag!

















