tirsdag 28. september 2010

Hardtrening!?

Eg skal ikkje her på bloggen fortelle om at vi har oppmuntra Elise til å gå. Eg veit jo så godt at unger bør vente lengst mulig med å gå for at ryggen skal bli sterk. Vi dytter ho sjølvsagt fast og bestemt ned igjen kvar gong ho gjer eit forsøk på å reise seg opp, og oppmuntrer ho veldig til å fortsette å krype...
"Tenk på ryggen din!" seier vi til ho, og ber ho fint om å vente litt med denne gåingen.

Så altså: vi har absolutt ikkje oppmuntra ho til å gå!

OK da..pittelitt kanskje... men se kor stolt ho er! Ho har tatt sine to første skritt og ho syns det er stort!
Og det syns vi andre og!  :)

11 kommentarer:

  1. Hurra! En milepæl. Her har minsten akkurat funnet bokhylla, men stakkarn skjønner ikke at verdensatlaset er i overkant tungt å dra ut..

    SvarSlett
  2. Det uttrykket hun har i ansiktet er jo helt fantastisk! Å gå er stas, det er tydelig. Og tenk at hun er kommet så langt som det der, helt uten stimulering og oppmuntring, det er ikke verst;-)

    SvarSlett
  3. Se her, ja! Ut fra ansiktsuttrykket hennes, er dette noe hun kommer til å fortsette med. Å gå, altså!

    SvarSlett
  4. Ja Hurra! Det är så fantastiskt med dom där första stegen. Gratulerar!

    SvarSlett
  5. Hu kan gå når hu sjøl føle for det!

    SvarSlett
  6. Her vert det fart på saker og ting! :)

    SvarSlett
  7. Hah...hvem trenger vel en sterk rygg? det er jo føttene man går med!!! hoho...
    Flink hun er! :)

    SvarSlett
  8. Er det ikke den deiligste følelse å se sine barn mestere!? Hun er supersøt, den lille Elise. Grat`la med 2 skritt!

    SvarSlett
  9. Bor dere på Stord? jeg kjenner mange der... Familie, venner... Har bodd 3 år i Haugesund, jeg vet du :)

    SvarSlett
  10. Ja, nå er det for sent å tenke på ryggen... huff og huff :))) Flinke jenta!

    SvarSlett