I fjor kjøpte eg lefser av Solveig Westerheim, på julemessa i Dåfjorden. Det gjer eg kvart år. Veldig gode lefser! I tillegg fekk eg lefser av ei hyttenabo, som sengamat! Veldig kjekt! Så eg har hatt lefser heilt til nå. Dette var dessverre den siste lefsa.
Eg kommer aldri til å lære å bake lefse sjøl, for det er alfor komplisert. Eg håper det er mulig å kjøpe ferdige lefser på julemessa i Dåfjorden i mange år ennå. Dette med å bløyte og smøre på lefsene er komplisert nok for meg. Eg har sett korleis det skal gjerast, og prøver meg fram på same måte, men tykkjer det er vanskeleg. Når eg bløyter lefsa blir den enten litt hard eller den blir litt for godt bløyta. Og så skal den smørast, og da går den som oftest sundt. Nå fekk eg såpass mange lefser i år at til slutt fekk eg nesten teken på det. Som du ser på biletet er denne lefsa heil! Iallfall den delen av den som kom med på dette biletet. Litt av problemet med smøring av lefsa har nok vært at eg brukar bare smør. Det er ofte litt hardt, men eg har etter lang erfaring nå omsider lært meg at smøret må vera veldig bløtt, og eg har blitt flink å ta ut smøret (fortrinnsvis bremyk- som blir veldig bløtt) eit god stund før lefsa skal smørast. Eigentleg skal ein laga"klining", som er ei magisk blanding med bl.a. smør, rømme og sukker/melis. Dette er nok enklare å smøra utover, men krev at ein blandar saman ei vis mengde ingridienser, og da er det litt for mykje arbeid for meg, samanlikna med å bare smøre på smør, som også smakar veldig godt. Og mykje sukker sjølvsagt!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar