mandag 19. september 2011

Ting som forsvinner

Mamma! Kor er leggbeskyttarane mine!?
..er eit vanlig spørsmål å vakne utav middagskvilen til.
Da veit eg at eg har ca 2 minutter på meg å finne leggbeskytterne, passe på at gutungen tar fotballsko på (og ikkje vanlige joggesko - for all del..), og så må han springe ned til veien der han blir henta, eller vi må kaste oss i bilen for å kjøre opp til hovedveien, der bussen går (jada - så øde bur vi...men det var ikkje det eg skulle snakke (skrive) om denne gangen.)
Poenget er at mammo faktisk stort sett alltid klarer å finne desse leggbeskyttarane. Eller fotballbuksa. Eller fotballsokkane. Eller speiderskjerfet. Osv.
Og det er faktisk ganske imponerande i kaoset vårt!
Kva som er grunnen til at hjernen min kopler inn akkurat på kor gutane sine fotballsokker og badebukser o.l ligg plassert, burde vært forska på.
Hjernen kopler aldri inn når det er snakk om kor lommeboka, mobilen eller bilnøklene mine ligg. Kanskje det ER gjort forskning på det? Kanskje det finnes ei naturlig forklaring??

Heldigvis pleier vi alltid å finne igjen minstejenta også...

7 kommentarer:

  1. Rare greier det der, har samme erfaring. Jeg kan jo generelt være irriterende observant.
    Fniser av bildet.

    SvarSlett
  2. Hihi, kjenner meg litt att ja. Er det eit mammasyndrom?

    SvarSlett
  3. Helt urtolig, ja!
    At jeg også alltid vet hvor den bittelille HelloKittyfiguren med rød sløyfe er, og hvor den speedwayhansken som de lekte tikken med er blitt av,
    mens jeg ikke aaaaaner hvor min egen mobiltelefon er.

    SvarSlett
  4. JA! JA! Visst är det märkligt att mamman ALLTID vet vart just slika ting är fast hon inte har koll på sina egna saker. JAG känner mig gott igen ;D
    Klem

    SvarSlett
  5. Mødre har stålkontroll på alt og alle, men ikkje seg sjølv...Hmm? kjenner meg att, ja ;)

    SvarSlett
  6. Hm.. Vi er ikke så gode på å finne igjen noe som helst, men i andre situasjoner kan hjernen finne på å fungere veldig godt i pressete situasjoner. Veldig greit.

    SvarSlett